....Hektisk hverdag

Neiånei.. har visst helt glemt å blogg de siste tre månedene! :S
Grunnen er at jeg har vært så opptatt med fulltidsjobb, samtidig som jeg tar opp igjen noen eksamener. I tillegg kommer selvfølgelig venner, kjæreste og familie og trening. Har rett å slett ikke hatt tid til blogging! Men jeg skal prøve å skjerpe meg nå fremover mot jul :)
Over helgen har jeg eksamen, og når jeg er ferdig med den, har jeg bare en eksamen til før jul.. etter det skal det bli mer tid til trening i hverdagen igjen :D

Jeg har selvfølgelig trent de siste 3 mnd. men det har vært litt opp og ned. Noen uker mye, andre uker lite. Men jeg har prøvd å få så mye plass som mulig til trening i den travle hverdagen. Nå er jeg på vei ut døren, for å jogge til treningsstudioet. (må bare lade telefonen litt, slik at jeg kan høre på musikk, hehe). Etter treningen får jeg vell bare sette meg ned å fortsette lesingen til eksamen!

Enjoy!

Hei alle sammen :-)

Denne uken har jeg trent mye, hver dag... og i dag når jeg kom hjem fra skolen tok jeg meg en powernap, som førte til dyp 2-timers søvn:p Da jeg våknet tenkte jeg at jeg bare skulle droppe trening i dag, ha en pause dag. Men da jeg logget på facebook såg jeg dette bilde.... og da måtte jeg bare røyse meg opp og hoppe inn i treningstøyet. Så jeg har hatt en deilig hard økt i dag også :))

Ha en fortsatt fin og sprek torsdagskveld alle vårglade sjeler. :D

Motivasjonsmodus!

Denne uken har vært helt fantastisk. Jeg har trent hver dag. Mandag: biceps, rygg, mage, syklet og rodd. Tirsdag: Syklet, stepmaskin, Lår, legger, rumpe og mage. Onsdag: Stepmaskin, Triceps, bryst og mage. Og jeg regner med minst 1 trening til før helgen :)

Jeg blir så lykkelig når jeg trener.. og får så mye overskudd og energi! :D Nå skal jeg jobbe med kondisjonen min fremover. Jeg må nødt til å få mye bedre kondisjon om jeg skal satse på idrett neste år :-) Styrke er noe jeg også vil gjerne forbedre, og jeg har kommet godt i gang.. så det er bare å fortsette, og håpe på at påskeferien ikke knekker meg!

Ha en flott dag!

14) Mer om treningsplanlegging

- Planlegging er viktig for at du skal få et godt utbytte av egentreningen.
- Du bør velge innhold i egentreningen på bakgrunn av dine egne forutsetninger og det utbytte du ønsker.
- Konkrete mål for treningen gjør at du har noe å strekke deg etter og kan være en viktig motivasjonsfaktor.
- Trening er en helhetlig prosess, og livsstilen din er viktig for treningsutbyttet.
- Både når du planlegger og gjennomfører trening bør du ta hensyn til noen grunnleggende regler som vi kaller treningsprinsipper.
- Periodeplanen gir en grov oversikt over treningsinnholdet.
- En øktplan er mer detaljert enn periodeplanen og er et nyttig hjelpemiddel.
- En eller flere tester som gjennomføres før og etter treningsperioden, kan være et viktig hjelpemiddel for å kontrollere virkningen av treningen.
- Når egentreningsperioden er ferdig, bør du oppsummere treningen og vurdere om du har nådd målene for perioden.

13) Trening og livsstil

- Fornuftig trening har en positiv effekt på helsa. Slik trening gjør deg sterk både fysisk og mentalt.
- Styrketrening reduserer faren for skader i muskel-skjelett-systemet.
- I tillegg til at styrketrening gjør deg sterkere, vil du også få bedre fettforbrenning og karbohydratforbrenning.
- Bevegelighetstrening fører til at musklene kan strekkes mer. Slik trening kan være med på å løse opp stram muskulatur og gi bedre blodsirkulasjon.
- Det er viktig å drive allsidig trening som er tilpasset dine personlige forutsetninger, hvis du ønsker å oppnå helsegevinst.
- Det blir lettere å komme i gang med trening hvis du lager en plan for treningen.
- Fair Play er å følge reglene og gjøre sitt beste.
- Spiseforstyrrelser blir definert som en unaturlig måte å tenke og oppføre seg på når det gjelder mat, vekt og sin egen kropp.
- Doping er bruk av medikamenter eller andre metoder for å øke prestasjonsevnen på en unaturlig måte.

12) Treningsplanlegging

- Treningsplanlegging går ut på at du selv bestemmer mål for treningen og hvordan du skal trene.

Treningsprinsipper er grunnleggende regler som du bør ta hensyn til når du planlegger og gjennomfører trening:

- Belastning og tilpassing
- Variasjon
- Progresjon
- Kontroll
- Spesifisitet

Treningsbelastningen bestemmes av:
- Varighet (hvor lenge du trener, tida på hver økt og antall økter)
- Intensitet – hvor hardt du trener

- En øktplan er en detaljert skriftlig plan for treningsøkta.
- Det er vanlig å dele økta inn i oppvarming, hoveddel og avslutning.
- Oppvarmingen varer vanligvis fra femten til tretti minutter og bør inneholde en generell og spesiell del.
- Hoveddelen er vanligvis den lengste delen av økta. Her skal du oppnå målet for økta.
- Avslutningsdelen er en nedtrapping der rolig aktivitet og uttøyning er viktige elementer.

Planleggingen gjør at du:

- Vet hva du skal trene på, og hvorfor
- Vet hvordan du skal gjennomføre treningsmetodene og øvelsene
- Vet hvor treningen skal foregå.

11) Teknikktrening

Teknikk er den ferdigheten du har til å løse en spesiell bevegelsesoppgave på en best mulig måte.
- Fysiske, psykiske og koordinative egenskaper kan ha betydning for utførelsen av en teknisk ferdighet.
- I ballspill snakker vi om teknisk-taktisk ferdighet.
- Ved å gjennomføre en test kan du kontrollere din egen framgang.
- En motorisk nerve og kontakten den har med et bestemt antall muskelceller, kaller vi en motorisk enhet.
- Stem, motbvegelse, lang arbeidsvei, sentralbevegelse, evne til å stabilisere og rytmisk-dynamisk arbeid er alle sentrale bevegelsesprinsipper.
- Enkelte ferdigheter som svømming og orientering er livsviktige å kunne.
- God teknikk gjør at du kan unngå belastningsskader.
- Noen ferdigheter øves inn etter del-hel metoden. Andre ferdigheter læres best etter hel-metoden.

Stadier i trening av teknikk er:

- Tilvenningsstadiet
- Grovkoordineringsstadiet
- Finkoordineringsstadiet
- automatiseringsstadiet
- tilpasningsstadiet

10 Koordinasjonstrening

- Koordinasjon er evnen til å samordne kroppsbevegelser i forhold til omgivelsene.
- Koordinative egenskaper er rytme, balanse, tilpasset kraftinnsats, øye-hånd og øye-fot, romorientering og reaksjonsevne og i valg av riktig tidspunkt.
- Likevektsorganene registrerer kroppens bevegelser og stilling i rommet.
- Huden sanser trykk og berøring.
- Ledd- og muskelsansen kan oppfatte hvor fort og hvor kraftig en muskel trekker seg sammen.
- Rytme kan være noe du hører, men det kan også være følelsen av innsats-hvile og trykk-avlastning.
- Balanse er en grunnleggende ferdighet i mange idretter.
- Et godt dropp i badminton krever tilpasset kraftinnsats.
- Ballspill stiller krav til samarbeid øye-hånd og øye-fot.
- Koordinasjon gjør det lettere å lære nye ferdigheter.
- Du trener koordinasjon så lenge du strever med å få til øvelsen.

9) Hurtighetstrening

- Hurtighet blir definert som den evnen musklene har til å skape størst mulig akselerasjon. Du kan teste løpshurtigheten din ved å løpe en svært kort distanse så raskt som du klarer.
- Fire viktige egenskaper trengs i forbindelse med hurtighet: reaksjon, akselerasjon, maksimal hurtighet og utholdende hurtighet. Kravene til disse egenskapene varierer fra idrett til idrett.
- Når du skal trene hurtighet, er det viktig å velge metode og øvelse ut fra det du ønsker å bli bedre i.
- Hurtighetstrening bør som regel komme tidlig i en treningsøkt, og du må varme godt opp før treningen.
- Begynn hurtighetstrening forsiktig og øk gradvis.
- Når du trener hurtighet regelmessig, blir teknikken din bedre, og du blir sterkere og raskere i de musklene som skaper akselerasjon.
- For å få bedre hurtighet må du trene hurtighet med stor innsats minst to ganger per uke.

8) Spensttrening

- Spenst er evnen til å hoppe høyt eller langt. Du kan måle spensten din med en test der du prøver å hoppe så høyt som mulig eller så langt som mulig.
- Spenst er svært viktig i mange idretter, for eksempel i høydehopp, lengdehopp, tresteg og volleyball.
- Vi sier at en muskel arbeider som fjær når den i spent tilstand blir utsatt for en kort og rask strekking som umiddelbart blir fulgt av en kort og rask sammentrekning.
- Vertikale og horisontale hopp bør utgjøre en stor del av spensttreningen.
- Spensttrening bør komme tidlig i en treningsøkt, og du må varme godt opp før du trener spenst.
- Begynn spensttreningen din forsiktig og øk gradvis. Fordi intensiteten alltid er høy, vil det si at du må øke antall hopp. Varier spensttreningen mye.
- Idretter med mye hopping gir deg god, spesifikk og lystbetont spensttrening.
- For å få bedre spenst må du trene spenst med stor innsats minst to ganger per uke.